Jeg har mye på hjertet.

Mitt liv går i baner. Det er oppturer og nedturer hele tiden. Nye perioder oppstår hele tiden og hver periode har ett hovedmotiv, om jeg kan kalle det det. Nå er "målet" å få orden på livet, få det stabilt og rolig. Denne perioden kommer jeg absolutt ikke til å bli ferdig med. Jeg streber hele tiden etter nye mål og nye ting, som oftest byr på masse piss.

Venner kommer og venner går, som jeg har skrevet om før. Dette må jeg iallefall få orden på. Ogaå lært at det er lurt å separere kjærlighet og venner fra hverandre. Og i det hele tatt bare boikotte kjærlighet. Jeg har forsterkete meninger og fremtidsplaner nå ettersom jeg ble dumpet, og fremover kommer jeg til å holde meg godt unna kjærestelivet.

Disse periodene blir nok over eller daler nedover når jeg er ferdig på videregående. Selvfølgelig, jeg vil jo alltid ha problemer. Men disse periodene og problemer er ikke det samme, men har stor sammenheng.

Igår opplevde jeg noe skummelt. En venninne har blitt mishandlet. Hun kom til meg og gråt og ga meg et ark som stod om etter-reaksjoner. Dette er utrolig skamfult av forbryteren. Jeg kommer til å skrive et innlegg om hvor stygg enkelte er, for det er utrolig at noen kan påføre andre menneske den smerte.

I går bodde jeg på facebook. Ikke klar for skole i det hele tatt. Meg og Elise var på tur rundt skolen, og jeg satt ute mesteparten av skoletiden. I den herlige solen. Det har vært knusedeilig. Da jeg satt i lydtimen, som jeg kom forresten for sent til satt jeg bare der og duppet. Jeg så på klokken, 15:04. Observerte. Tenkte ikke på noe. Klokken ble plutselig 15:20. Fikk ikke gjort en dritt. Denne remixen jeg skulle egentlig lage skal inn på torsdag. Har vel en eller to timer på meg til å gjøre den. Drit trøtt. Hjem, terassen, sovne. God plan.

Og i natt klokken 01:30 var jeg og Linn i Alvøen, på et treningsstudio. Kom hjem rundt 02:00. Hvorfor være et nei-menneske når du kan være et ja-menneske?

_____________

Hadde det ikke vært for at jeg hele tiden hører "ja jeg leste det på bloggen din igår" så hadde jeg slettet denne for lenge siden.
Så jeg oppfordrer alle som skaffer seg en mening om det eg skriver, å skrive en kommentar til tekstene. Hvis du ikke har en google-konto så bruker dere Navn/Anonym.

*Jeg er veldig glad for vennene mine som stiller opp nå i denne litt ekle perioden med sorg.

Mitt nye hår, ei mitt nye hår

Hva ska jeg gjøre? Vet at å begynne en tekst med et spørsmåstegn er ingen bra tekst. Har nemlig lært det av journalistikklærer Finn Rune.

Det har seg sånn at når man har kjærligetssorg så er det veldig normalt å få ny frisyre. Det har jeg sett på TV. Så det som frister stort nå er å få en bob, en ekte en denne gang. Og gjerne mørkere hår. Frister veldig, mange som tror eg blir fin med det. Og er ikke så mye fare, har faktisk langt hairextension i bakhold.
Men på en annen side så savner jeg det å være blond. Når jeg lager et bilde av meg selv i hodet få jeg aldri opp brunt hår. Kanskje fordi blond er min naturlige hårfarge og det har jeg vært i 16 år. Pluss at å ha bob krever vel styling og vedikehold. Dette er ikke min spesialitet for å si det slik.

Frustrasjon

Frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon frustrasjon.

Jeg er ødelagt. Min tillit til gutter er liten. Jeg forberedte han på alt. Jeg var åpen og skremte han. Han sa det skulle gå helt fint, for han skulle IALLEFALL ikke dra fra meg. En uke siden sa han eg var det beste. Nå, nå ja, nå ville han leve livet. Og hvis dte var så gale fra før av, ja da måtte han kutte ut kjæresten sin, som var førsteprioriterte? Det er ingenting som stemmer. Han lo idag. Høyt. Med kompiser. Han kan le. Jeg syntes det er trist å se meg selv i speilet, druknet i tårer. Neste mann som sier han er glad i meg og alt det der dritet; jeg kommer aldri i livet til å tro han. Gutter, selv de beste og mest perfekte, er full i drit.

Nå er planen å ta en dag om gangen, etter et godt tips fra Line. Så idag skal jeg tørke tårene, dusje vekk svetten etter løpingen og ta med meg bacardien og gå. GÅ. Jeg skal til Elin og gråte mer, blandet med sprit.

Jeg er svært takknemlig for de som støtter meg i dette. Carlla, du har overrasket meg <3 Veldig glad i deg. Elin, takk for at du kom hjem fra hytten, du er alt for meg. Ørjan, det er sykt deilig å kunne ringte til deg og bare gråte. Men slutt å klå. Så har vi fler, men jeg har ikke snakket med de/dere.

People always leave. Spesielt i mitt liv. Aldri stol på andre enn deg selv, og sjelevennen din. Mitt syn på kjærester er ødelagt.

Kjærlighetssorg.

Hvilket ord som beskriver det tema? Sviktet og trist? Det er så mye mer som følger med. Kvalme, kulde, tårer. Det er mye som skal til for at jeg faller for en person, og blir glad i han og vil satse på det. Når det først skjer blir jeg dumpet. Han visste godt hvordan jeg har hatt det og at jeg hadde slike problemer. Jeg skjønner forklaringen hans. Men det var på et skikkelig dårlig tidspunkt. Om vi skal være venner ja, jeg klarer det ikke. Det er så mye som skjer i hodet mitt og det kan ta to veier. Ned eller opp. Det skjer noe iallefall, men jeg vet ikke i hvilke retning det tar enda.

Det var mye som sa nei. Å finne den perfekte mannen når man er 17, for å miste han igjen er ikke en kul tanke. Men det er dette som har skjedd. Vil vi bli gjenforent om 6 år? Jeg har ikke tålmodighet. Jeg er såret og kommer ikke til å falle for noen igjen før jeg har fått et stabilt liv. Det vil ta lang tid.

jeg går rundt med tanken at jeg aldri vil kunne kysse han, sove med han, klemme den store deilige perfekte kroppen, se han inn i øyne. Jeg greåter. Tankene er så sårende, for nå er alt bare en ny drøm.


Jeg lovde meg selv og alle andre og jeg skulle tilstå med denne setningen, dersom det gikk til helvete: Jeg er en seriøs taper og skal aldri uttale meg positivt om personlig kjærlighet igjen.
Jeg skrev også andre ting, jeg står for alt jeg har sagt. Følelsene forsvinner ikke. Han vil angre. Stakkers.

Nå går jeg mot et liv som singel. Hvordan er det? Jævlig. Spesielt når man er forelsket og såret av samme person.