lørdag 20. desember 2008

PÅ VOSS

Forrige helg var jeg på Voss og prøvde snowboardet for første gang. Vel, jeg hadde prøvd en gang før, men det var i Olsvik, ikke akkurat noe skiskole. Så det gikk greit med stolheisen opp, men ned derfra og til Slettafjellet tok 50 minutter. Det var så mye stress og drit at jeg bare satt i bakken i 5 minutter før jeg orket å prøve igjen. Men det gikk bedre og bedre :D Utenat det tok 6 dager før jeg ble fin igjen, idag er den eneste dagen uten smerter. Men jeg skal opp igjen imorgen så gleder meg til jul! Jeg tok på meg slalomskiene til slutt, men det var drit kjedelig og lite utfordrende i forhold til snowboard. Det er sykt fett! GLEDER MEG TIL IMORGEN - imponere alle guttene om mine nye skills.

Morsomme historier som er også litt flaue

Historie 1: KINESERE PÅ SOLBRØD

Fra april til august jobbet jeg på solbrød, og hadde alltid seinskift. Det vil si at tante gikk klokken 3 og jeg var ferdig 5. Iløpet av de 2 timene kom det en dag halve KINA inn på den knøttlille kaféen og alle skulle ha "too coffi". Det betydde en hel kopp tydeligvis, men jeg tolket det som to kopper, så hver av de måtte betale 38 kroner for å drikke en kopp kaffe inne. Men det var en av de som reagerte på dette, og gikk frem og var hysterisk, og fikk seg en mandelstang som erstatning. Først da innså jeg at jeg hadde svindlet de for 19 kroner, og for å være halve kina så er det en god del peng.


Historie 2: FALLE FRA ETASJE 3

Jeg hadde bursdagsfest i oktober en gang, og det endte med fyll for de fleste. Min venninne Skybert satt i 3 etasje og ventet på en, og bestemte seg for å ta seg litt luft. Ut terassedøren, ingen terasse? falle ned 2 meter og bortover 2 meter, ned i buskene på grusen ved siden av fjellet og terassen i 2. etasje. Hoppet hun like greit over på den andre terassen og skjønte like lite som for 2 sek siden. Det verste er at hun fikk ingen som helst hiper eller hull i strømpebuksen eller i kjolen, men hele benet ble blått.


Historie 3: GIKK PÅ FEIL STED

Ikke noe særlig morsomt, men sykt flaut. Det var på Danmarksplass, jeg var på vei til kjøreskolen. Jeg hadde aldri gått der før, og merket at det var veldig mange syklende på veien. Det jeg la merke til halvveis i bakken varat jeg gikk i sykkelfeltet og to meter ved siden av var det gående feltet. Men det var alleredet litt for sent å bytte felt for å late som ingenting, hadde møtt på 40 syklister som var like irritert alle sammen.


Historie 4: CHICKAWAT?

Meg og Elin stod i stuen hennes og snakket om at vi ville ha en hund. Så sier Elin at hun vil ha en liten en, og faren snur seg og spør: "Chicahuahua?"


Historie 5: LUKT I DANMARK

I høstferien var vi i Danmark, og det er kjent for å lukte drit på de åkrene. Marius spør hvorfor det lurter sånn, og Elisabeth (vår mor) sier at det er kudritt. Så spør Marius igjen: "Jamen helvete. Ka kuer som driter så mye?


Historie 6: JÆVLA SOLBRILLESTATIV

Jeg og Marius skulle innom Kiwi og kjøpe is, og jeg stod for meg selv og funderte hvilke is jeg ville ha. Så snudde jeg meg for å spørre hvilke han ville ha, men jeg møtte et solbrillestativ og dunk sa det. To stk som er kjentfjes så det, men jeg stod jo der alene og hadde ingen å le med.


Historie 7: SØVNPROBLEMER + ALKOHOL

Denne har jeg alleredet forklart til noen, men for de som ikke har hørt om den kan det være litt kult å lese nå. Tirsdag 9. desember var det HOT N' SWEET party på metro, og så klart var jeg på vors og ble dritafull. Jeg skulle ta 0010 bussen til Askøy, for jeg går av med askøybroen. Det gikk 10 sekunder fra jeg var sutte meg ned i setet på bussen til jeg falt i søvn. Det neste jeg husker var at bussjåføren vekket meg og sa at han ikke gikk lenger. "Det er greit det!!" sier jeg med et smil om munnen og stikker ut og setter meg i et busskur. Det gikk 2 min og så kom det en bil for å hente en mann som stod der også. Så kommer mannen bort til meg og sier "Vi skal mot Askøy nord hvis du vil sitte på..". "Neida, jeg skal ikke på Askøy i det hele tatt jeg" svarte jeg og ventet på en buss som skulle hente meg. Det gikk nye 10 minutter og det gikk opp for meg: Hvor faen er jeg!? Så så jeg meg rundt og oppdaget at jeg satt ved en bensinstasjon utpå Askøy, og der hadde jeg tilfeldigvis vært før. FAEN. Jeg reiste meg automatisk og gikk opp i veien. Det var et mareritt, og mobilen min var tom for strøm. Jeg får øye på to bensinstasjoner lengre borti veien, og skynder meg bort der. Jeg var i sjokk og ante ikke hva jeg skulle gjøre. Bensinstasjonene var selvfølgelig stengt, så jeg kunne ikke be om kyss eller taxi. Jeg gikk i et nytt type sjokk: Gråt. Jeg fortsatte å gå med tårer langt nedover skinnene. Jeg haiket men ingen ville plukke meg opp, jeg haiket tilogmed fra de som kom motsatt vei. Tilslutt bestemte jeg meg for å stille meg ut i veien og stoppe neste bil. Som sagt som gjort. Jeg gikk ut i veien med tårer og sekk på ryggen. Jeg fikk beskjed om å hoppe inn, men han hadde tydeligvis ikke førerkort, så hvis vi ble stoppet skulle jeg bare si at jeg ble plukket opp ved å haike og ikke dikte opp noe. Historien ble ganske gale; Han fikk en samtale, vi kjørte forbi en bil som ventet på han, dro opp til han for å hente et tau, leverte tauet til en den bilen, de visket, jeg sjekket om det gikk an å få seg ut men detfant jeg ikke ut av, så kjørte vi videre og han fortalte hvorfor han ikke fikk sertifikatet, så kjørte han over askøybroen og satt meg av; gratis. Kjempe koselig fyr tross alt. Så var jeg hjemme til 0200.


Historie 8: KLØVER

Vi var på hytten til Elin og spilte kortspill med kusinen Ellen Tomine som er 8 år.
Ellen: Eg har masse kløver.
Elin: Ellen Tomine har masse klvøer, så vet vi det.
Ellen: Korleis veit du da?


Historie 9: LITT FULL

Isabell og jeg var på fyllafest på osterøy, og hun satt på do. Jeg snakket med en fremmed om 96% for det var det vi hadde drukket litt på. Så kommer det en stemme innenfra doen: "Selger de 96 på kinoen?"

Dårlig humor ja, men når man er dritings er det jævlig morsomt.

fredag 5. desember 2008

Miriam er stresset og trenger en kald dusj.

Nå vil jeg begynne med å si at dette innlegget ble sykt langt!
De 4 siste ukene har vært de mest mentalt stressende på mine 17 lange år. Et problem er pengene mine, jeg hadde 2500 for 2 uker siden, nå har jeg 39 kroner. Hva har skjedd!! Så julepresanger til venner blir det ikke før i januar. Jeg skal også på ball den 9, muligens 22, og 9 januar. Her sier det seg selv at man trenger penger til alokhol, men det blir sikkert vann på heldige meg.
Loddefjord Dans var på konkurranse forrige søndag og hadde 3 motstandere. Utrolig nok havnet vi på 3.! Iløpet av de siste 3 årene har ikke mitt lag tapt så det var utrolig skuffende. Men det må ha vært noe feil, for de som havnet på 2. var trukket ned for så utrolig mye, at det skal teknisk sett være umulig at de havnet på 2.
På skolen har jeg klart meg utrolig bra i det siste. Leverer alt i tide og får gode karakterer tilbake (ikke naturfag, men Atle innrømte at den skulle vært delt inn i 2 prøver). Så der er jeg jo kjempestolt og sender alle karakterene mine på sms til kjære foreldre i håp om noe belønning.
Når jeg er inne på skole må jeg bare si at skoleveien går gjennom en kirkegård :). Det er jo ikke hyggelig. Egentlig gjennom en privat eiendom også, som Kamilla fikk kjæft for.
Og når jeg fremdeles er inne på skole, så fikk jeg førstevalget mitt i prosjekt fordypning: Visuell kommunikasjon. Er kjempeglad for at Britt, Linn og Kristiane er med meg, for de kan sikkert hjelpe meg utrolig mye.
Nå har jeg skrevet 14 søknader til forskjellige jobber. Halvparten av de er det bare til å glemme. Men det betyr penger, og mindre tid.
Men jeg har sluttet som hovedtrener i Kjøkkelvik idrettslag. Jeg trenger litt mer enn 7000 i året. Så vi hadde en kjekk sesongavslutning på bowling og peppes. Jeg vant bowlingen!!!

Jeg har også blitt valgt som medlem i elevrådsstyret, vet ikke om jeg har nevnt det tidligere. På torsdag diskuterte vi skolebuss, og vi kom egentlig frem til at dette er et dritt dårlig tilbud. Det går på det meste 2 busser i timen til Skålevik (i rushtiden). Disse er alltid forsinket grunnet Olsvik. DETTE BLIR DET SKREVET EGEN BLOGG OM, FOR DETTE IRRITERER GRENSELØST!
Men når det er snakk om buss, så satt jeg på bussen hjem samme dag på den minst kule plassen: sidelengs. Der var det ringetone etter ringetone og psyko irriterenes meldingstoner. Mannen ved siden av meg sin mobil ringte, han tok den opp, ble skikkelig paff, trykket på svar knappen, tok en dyp pust, rettet seg i ryggen og kom med en skikkelig overbevisende stemme: Halloo :). He he det var morsomt.

Så har jeg øvelseskjørt i trafikken! Det ble jo kaos, brems, klutch, håndbrak, vikeplikt?
MORSOM HISTORIE: Jeg prøvde jo Jørgen sin bil utfor kirken. Det sa knekk og dagen etterpå måtte den på reperasjon. Ble noen penger. Men alt var ikke min feil ;)


Alt dette stresset har ført til seriøse søvnproblemer for meg. Dette vet EVEN mye om ettersom jeg kom til han, mentalt utslitt og sovnet på sofaen i 3 timer. Også veldig ubalanse i spisevanene mine. Klokken er nå kvart i 5, imorgen er det danseoppvisning. Heldivis på ettermiddagen.

På torsdag var det et nokså vellykket suprise party for Christer på Garage, med 13 gjester. Ingen supriseparty uten stolleken, og snurre rundt leken. Jørgen ble så svimmel at han ramlet ned stoler og falt.

Så det som skjer fremover er disse ballene, muligens et par fester, melde seg på kickboxing? Og så er det visst tid for jul!

Må tilføye at Jørgen lagde 6 julekuler til meg av glass med sykt fine dekorasjoner når han var i Nordsjøen. Og han lagde to fantastiske smykker av glass, et med hjerte og et med en M. <3 Jeg elsker deg Jørgen. Det gjør jeg :)

Å tilgi seg selv

Det er sjeldent dette tema kommer opp i ungdommen, iallefall ikke i alvorlige situasjoner. Men jeg vil gjerne vite litt mer fra dere med gode egenskaper, som å hjelpe mennesker og problemløsing.

Problemstilling: Hvis man mister en person, som kjæreste eller en dør, og du vet det er din feil... Hva skal man gjøre da?

Det går ikke an å si "Jeg tilgir deg Miriam". For det er som å snakke til en annen. Å tilgi seg selv hjelper for å komme seg videre, og glemme det som har hendt. Men det er skikkelig vanskelig. Du vet det er din feil, og ingenting kan endre det i fremtiden. Det eneste man kan gjøre er å gi seg selv en tilgivelse.

Nå er det ikke slik at det er meg det er snakk om, men jeg vet rett og slett ikke hva man skal gjøre i en slik situasjon.

Å leve med det blir helt feil. Hvis noe slikt skjer med en person vil den personen mest sannsynlig havne i et litt dårligere miljø: Snus, ukontrollert alkoholinntak, sex med hvem som helst (ikke blande inn følelser) og så videre. Dette er det mange beviser på, men nevner ingen.

Situasjonen er trist i seg selv, men ingen vil tilgi deg for deg. Det må man gjøre selv! HVORDAN GJØR MAN DET?

Miriam

Miriam