Idag har ikke vært dagen. Uken har ikke vært uken. Sommeren har ikke vært sommeren, og vennskapet har definnitivt ikke vært vennskapet.
Det er sjeldent ting går som man planlegger i livet. Man går ikke uke på uke uten å få seg en overraskelse i fleisen. Dette er uventede beskjeder/informasjon/hendelser man ikke kalkulerer med i planlegginger. Det kan ha positivt og negativt utfall. Hos meg har det vært mange av de negative i den siste tiden. Og når slike ting skjer i en lenger periode får det sine utfall som nevrotiske tilstander på jobb og kinarestauranter, eller at man bryter ut i tårer fremst i bussen med sjåføren ved siden av og en passasjer rett bak. Tidligere på kvelden skjedde sist nevnte tilfelle.

Jeg sier ikke at jeg har det dårlig. Absolutt ikke, jeg er storfornøyd. Har det veldig fint med meg selv og det er alt jeg trenger, en tro på meg selv. Men når jeg sitter på en buss med "stepping stone - duffy" på ipoden og jeg begynte å tenke hva det egentlig er jeg skal hjem til, og det igjen utvikler seg til kjærlighet for venner etc. da blir det mye for hodet. Og de 5 minuttene før bussen kom var det show rett foran busstoppet om kjærlighet og forelskelse. Da var jo tankene alleredet satt igang.

Som nevnt så oppstår det uønskede/overraskende ting hele tiden. Og her har jeg sagt til meg selv at så lenge disse "tingene" ikke står i veien for dine mål, så er det helt ok! Kjedelig med uke inn og uke ut uten at ting skjer. Men i mitt tilfelle (som ei er presentert) så har vedkommende komt i veien, og jeg har stresset måned etter måned å finne ut en vei å løse dette. Og jeg kom frem til en løsning forrige uke, men en uke etterpå er man like frustrert som mitt hjernedøde hamster, så man står plutselig på 0 igjen. Og da gråter man på bussen.

¨

Det er meget viktig at man ikke LAR noen komme i veien for dine drømmer. Men jeg er i ferd med å gjøre den feilen. Derfor jeg skriver til dere kjære lesere at dere ikke må gjøre en slik feil. Du må alltid sette deg mål osm du vil nå. Og dette må dere VIRKELIG ville, ellers er det lett å gi faen, og du oppnår ingenting likevel. For eksempel: Jeg bestemte meg for å gå på laksevåg p.g.a. jeg ikke klarte avstand fra daværende kjærlighet, så jeg sluttet på danselinjen som var min store drøm. Jeg lot en person, av alle ting, en person, stå i veien for mine drømmer. Angrer jeg? Jo kanskje...
Veldig viktig budskap: Aldri la noen stå i veien for en drøm eller et viktig mål. Never!

Alltid strekk deg etter noe, og for din skyld ikke la det være en gutt. Man skal ha mål og drømmer, ikke noe hverdagslig. Ha høye drømmer, som å oppleve ditt og datt, bo der, hvordan livet er om 14 år etc. Slike drømmer. Og selvfølgelig drømmer ut året, som karakterer eller tjene penger og sette seg slike fokuserte mål. Da kommer man langt :) Takk, budskap levert. Selv gjør jeg motsatt av hva jeg står for men har ikke funnet ut av situasjonen enda. Så hvis det er noe jeg overser, vennligst notér.

Sommeren har vært et helvete, likevel.

Hvorfor kan jeg gå gjennom å mye drit og lapskaus uten å bli lei meg? vorfor kan jeg fremdeles gå rundt å smile og ikke ha bekymringer når alt dårlige ting skjer samtidig?

Negative som har skjedd hittil (orker ikke detaljer):
En god venn krasjet/ble påkjørt og har hatt nok med å overleve.
Familien krasjet på vei til Oslo, bilen er ubrukelig/søppel.
Ble grepet av H1N1-virus, nokså omtalt som svineinfluensa, 5 uker av ferien syk atså.
Minner fra en vond dag for 5 år siden dukker stadig opp og dagen blir klarere og klarere.
Blir slengt full i drit av en person som absolutt ikke hadde grunn til det, tror jeg gråt i 3 timer p.g.a. sårhet.
Måtte flytte til Stord p.g.a. skoleplass.
Gikk med skadet kropp, bemerk: hele kroppen, i en uke.
Hadde en ukomfortabel samtale med min kjæreste (som i min mest verdifulle), men den hadde vi vel bare godt av i ettertid.
Hadde en ukomfortabel samtale med min eks-kjære, som vi burde hatt for 8 mnd siden.
Hadde en ukomfortabel samtale med min kjære fordi rykter om mitt privatliv var gått over hyller og skap.

POSITIVE som har skjedd hittil:
Va på Roskilde, hadde det mega kult.
Var i Kristiansand, var mega kult. Fikk til og med badet i sjøen.
Fått meg jobb.
Trengte ikke flytte likevel, kom inn på laksevåg.
Bodd hos Elin i 5 netter og vi fant på mye, som tube i båt.

Negative:
Vil flytte av mange grunner.
Jobben går snart rett vest.
Fikk nevrotisk sammenbrudd + fantasianfal + panikk på en kinarestaurant.

Så nok med syting, men dette har tatt innpå. Jeg har ikke orket å skrive her heller, har ikke hatt en eneste dose med positivitet å skrive om. Men likevel går jeg rundt med mye energi og gode tanker. Hadde det vært meg for et år siden så hadde jeg kalt meg depressiv. Kjenner at jeg er ikke like lykkelig, men like glad i livet. Og dette er selvfølgelig positivt, men føler jeg blir kald og danner en murvegg rundt meg. Jeg er absolutt ikke den varme Miriam som jeg var før. Men, tror det har litt med å gjøre at jeg setter vedig stor pris på de gode stundene jeg har med venner. Se film sammen, stå sammen på topp 20, bite hverandre, sove på samme rom, kjøre i båt sammen. Det er så mye koseligere å sette pris på det enn å lagre irritasjon av alt det vonde. Men likevel er jeg ikke varm. Hm, nytt moment jeg må analysere og tenke over tydeligvis.

Ellers må jeg takke alle som har vært til god støtte, setter pris på det, absolutt :D



"Snart" kommer innlegg om:
Sårhet
Sufi som vil ha fruktsalat
Analyse av kjærlighet-treets grener