Dagen idag har gått ut på å se forskjellige sider fra folk. Jeg har skjønt dette at man ikke kan stole på noen andre enn seg selv, og den er grei. Men nå har jeg virkelig vansker for å betro meg til noen også. Gutter lyver, og sånn er det bare. De sier en ting og mener en annen ting. Å som feil det går an å ta av folk.
1 - Jeg og A møttes for første gang idag, begge to har hatt et feil inntrykk av hverandre, så etter å ha vært med hverandre i 7-8 timer så skjønte jeg at så feil kan man ta..
2 - Det viste seg at B løy om alderen sin, for å ikke virke for gammel. 6 år enn det jeg trodde. Det kom som et lite sjokk.
3 - måtte slettes etter ønske fra person m. støtte fra andre.
4 - Det verste er min venn D. Jeg ble så glad i han, og tenkte at dette kunne mulig bli mer. Men ikke nå. han forstod dette. Og det var verdt å vente. Han så på oss som venner. Han ville ha mer akkurat som han hadde meg og det var problemfritt. Alt er en løgn. Nå vil han ikke ha noe som helst med meg å gjøre mer.
Så jeg sitter igjen med spørsmålene: Er det måten å bli lykkelig på? Hvorfor er mennesker så aggressive? Hvem kan man stole på i denne verden? Skal jeg slutte å prøve på vennskap? Lever jeg i helt feil generasjon? Hvorfor er det så mye frem og tilbake med alle under 24?
Jeg har også skjønt det at uansett hvor skyldig eller uskyldig man er i en sak, så blir samme person dømt for driten likevel.
