mandag 7. september 2009

Point of life, uten angrerett

Noen gang opplevd at du våkner, tenker *stress* (må opp nå?!) og så til slutt står du opp, dåner gjennom dagen og bare venter på helg? Vel, hvor ofte sier du til deg selv "idag kan alt skje!" ? eller "ny dag, hele livets muligheter" ? Thought so. Livet handler ikke om å komme seg gjennom det, men å nye det du gjør. Du har mange valg å ta, og det gjelder å ta de riktige. For eksempel hvilke linje av de 10 forskjellige du tar på videregående sånn at du er motivert og gjør noe du syns er kjekt, velger en jobb som du virkelig trives med og velger ditt miljø og dine nære med fornuft, slik at det ikke oppstår ubehageligheter.

viktige stikkord for et fullkomment liv: sette pris på, nyte, være positiv, se muligheter (ikke problemer), gi komplimenter. Spør deg selv hva er vitsen med å stå opp og bare komme seg gjennom de neste 10 timene for så å begynne dagen? Ehm, fant du et svar så vennligst gi meg det. NYT HVERT ØYEBLIKK og ikke minst HVER ENESTE MULIGHET. Ta deg en 10 minutters hver dag der du analysere dagen og si til deg selv at du er fornøyd. Gled deg til det som kommer neste. Ta riktige valg. Godt liv folkens.

Tro og håp kan ingen ta fra deg, det er det viktigste å beholde når du har satt deg et mål. Fred.

Lykkeligheten er det bare du som bestemmer.

Hvem har en fasit på å være lykkelig? Jeg har!

Man hører stadig at det er kjærlighet som gjør deg lykkelig, og dette blir i alle tilfeller konkludert som i at du må dele den med noen. Hvorfor det egentlig? Det er helt forbanna feil. For i de fleste tilfeller (som Linn Therese sa det selv) når man legger sin lykke og sin fremtid i andres hender så går det gale. Og det er de(n) største risikoen(e) man tar i disse liv når det kommer til lykke. Nei, fasiten ligger i kjærlighet du gir deg selv. Helt uavhengig i hvor mye kjærlighet du får fra en annen ustabil person. Da har du funnet lykke, og da kan du se deg veldig så fornøyd med hva du har oppnådd.

Og hvordan får man det til? Det handler i hvilke beslutninger man tar, make yourself pleased. Og der igjen handler det om å kjenne deg selv ut og inn for å finne ut hva som gjør deg fornøyd. Altså en prosess med å feile og bestå dine egne prøver. Skriver jeg uforståelig? Beklager, men slik er det, der har du fasiten. Get happy. :)

onsdag 19. august 2009

Idag har ikke vært dagen. Uken har ikke vært uken. Sommeren har ikke vært sommeren, og vennskapet har definnitivt ikke vært vennskapet.
Det er sjeldent ting går som man planlegger i livet. Man går ikke uke på uke uten å få seg en overraskelse i fleisen. Dette er uventede beskjeder/informasjon/hendelser man ikke kalkulerer med i planlegginger. Det kan ha positivt og negativt utfall. Hos meg har det vært mange av de negative i den siste tiden. Og når slike ting skjer i en lenger periode får det sine utfall som nevrotiske tilstander på jobb og kinarestauranter, eller at man bryter ut i tårer fremst i bussen med sjåføren ved siden av og en passasjer rett bak. Tidligere på kvelden skjedde sist nevnte tilfelle.

Jeg sier ikke at jeg har det dårlig. Absolutt ikke, jeg er storfornøyd. Har det veldig fint med meg selv og det er alt jeg trenger, en tro på meg selv. Men når jeg sitter på en buss med "stepping stone - duffy" på ipoden og jeg begynte å tenke hva det egentlig er jeg skal hjem til, og det igjen utvikler seg til kjærlighet for venner etc. da blir det mye for hodet. Og de 5 minuttene før bussen kom var det show rett foran busstoppet om kjærlighet og forelskelse. Da var jo tankene alleredet satt igang.

Som nevnt så oppstår det uønskede/overraskende ting hele tiden. Og her har jeg sagt til meg selv at så lenge disse "tingene" ikke står i veien for dine mål, så er det helt ok! Kjedelig med uke inn og uke ut uten at ting skjer. Men i mitt tilfelle (som ei er presentert) så har vedkommende komt i veien, og jeg har stresset måned etter måned å finne ut en vei å løse dette. Og jeg kom frem til en løsning forrige uke, men en uke etterpå er man like frustrert som mitt hjernedøde hamster, så man står plutselig på 0 igjen. Og da gråter man på bussen.

¨

Det er meget viktig at man ikke LAR noen komme i veien for dine drømmer. Men jeg er i ferd med å gjøre den feilen. Derfor jeg skriver til dere kjære lesere at dere ikke må gjøre en slik feil. Du må alltid sette deg mål osm du vil nå. Og dette må dere VIRKELIG ville, ellers er det lett å gi faen, og du oppnår ingenting likevel. For eksempel: Jeg bestemte meg for å gå på laksevåg p.g.a. jeg ikke klarte avstand fra daværende kjærlighet, så jeg sluttet på danselinjen som var min store drøm. Jeg lot en person, av alle ting, en person, stå i veien for mine drømmer. Angrer jeg? Jo kanskje...
Veldig viktig budskap: Aldri la noen stå i veien for en drøm eller et viktig mål. Never!

Alltid strekk deg etter noe, og for din skyld ikke la det være en gutt. Man skal ha mål og drømmer, ikke noe hverdagslig. Ha høye drømmer, som å oppleve ditt og datt, bo der, hvordan livet er om 14 år etc. Slike drømmer. Og selvfølgelig drømmer ut året, som karakterer eller tjene penger og sette seg slike fokuserte mål. Da kommer man langt :) Takk, budskap levert. Selv gjør jeg motsatt av hva jeg står for men har ikke funnet ut av situasjonen enda. Så hvis det er noe jeg overser, vennligst notér.

torsdag 6. august 2009

Sommeren har vært et helvete, likevel.

Hvorfor kan jeg gå gjennom å mye drit og lapskaus uten å bli lei meg? vorfor kan jeg fremdeles gå rundt å smile og ikke ha bekymringer når alt dårlige ting skjer samtidig?

Negative som har skjedd hittil (orker ikke detaljer):
En god venn krasjet/ble påkjørt og har hatt nok med å overleve.
Familien krasjet på vei til Oslo, bilen er ubrukelig/søppel.
Ble grepet av H1N1-virus, nokså omtalt som svineinfluensa, 5 uker av ferien syk atså.
Minner fra en vond dag for 5 år siden dukker stadig opp og dagen blir klarere og klarere.
Blir slengt full i drit av en person som absolutt ikke hadde grunn til det, tror jeg gråt i 3 timer p.g.a. sårhet.
Måtte flytte til Stord p.g.a. skoleplass.
Gikk med skadet kropp, bemerk: hele kroppen, i en uke.
Hadde en ukomfortabel samtale med min kjæreste (som i min mest verdifulle), men den hadde vi vel bare godt av i ettertid.
Hadde en ukomfortabel samtale med min eks-kjære, som vi burde hatt for 8 mnd siden.
Hadde en ukomfortabel samtale med min kjære fordi rykter om mitt privatliv var gått over hyller og skap.

POSITIVE som har skjedd hittil:
Va på Roskilde, hadde det mega kult.
Var i Kristiansand, var mega kult. Fikk til og med badet i sjøen.
Fått meg jobb.
Trengte ikke flytte likevel, kom inn på laksevåg.
Bodd hos Elin i 5 netter og vi fant på mye, som tube i båt.

Negative:
Vil flytte av mange grunner.
Jobben går snart rett vest.
Fikk nevrotisk sammenbrudd + fantasianfal + panikk på en kinarestaurant.

Så nok med syting, men dette har tatt innpå. Jeg har ikke orket å skrive her heller, har ikke hatt en eneste dose med positivitet å skrive om. Men likevel går jeg rundt med mye energi og gode tanker. Hadde det vært meg for et år siden så hadde jeg kalt meg depressiv. Kjenner at jeg er ikke like lykkelig, men like glad i livet. Og dette er selvfølgelig positivt, men føler jeg blir kald og danner en murvegg rundt meg. Jeg er absolutt ikke den varme Miriam som jeg var før. Men, tror det har litt med å gjøre at jeg setter vedig stor pris på de gode stundene jeg har med venner. Se film sammen, stå sammen på topp 20, bite hverandre, sove på samme rom, kjøre i båt sammen. Det er så mye koseligere å sette pris på det enn å lagre irritasjon av alt det vonde. Men likevel er jeg ikke varm. Hm, nytt moment jeg må analysere og tenke over tydeligvis.

Ellers må jeg takke alle som har vært til god støtte, setter pris på det, absolutt :D



"Snart" kommer innlegg om:
Sårhet
Sufi som vil ha fruktsalat
Analyse av kjærlighet-treets grener

mandag 22. juni 2009

Lei av å være normal.

SUPER KLAR FOR FERIE! Jeg reiser imorgen, Tirsdag, klokken 22:58 med nattog til Kristiansand. Sier seg selv at det byr på overganger og pissidrit. Iføle presis rutetid så har vi en og en halv time på oss fra vi ankommer Kristiansand til vi skal trene første trening. OBS. Jeg har ikke sagt hva jeg skal? Landsturnstevne. Det blir sinnsykt bra :) Masse workshops dagen lang, diskoteker hver dag, Lørdagen er det mange syke turnere å se på, og vi skal konkurrere med vår dans :D det blir gjerne med oppvisning, men blir en sinnsykt GØY oppvisning. Søndagen tar eg og drar an til Roskilde. Å la meg forville meg alene nedpå København lufthavn er en utrolig dårlig idé i seg selv, og skal tur være tur så skal det nok skje noe typisk også, som at bagasjen ikke er fremme eller jeg gikk på feil gate. Noe der.

I helgen tok eg meg en tur til
frisøren, og jeg er drit lei av å ha hår som jeg ser overalt på alle andre, så jeg tok den litt langt denne gangen og er mer fornøyd enn det eg noen gang har vært :) Bilder? Ok.






Kort bob med lilla :) Have I gone nuts? Nei, jeg vil bare føle meg litt unik :)

mandag 1. juni 2009

Nå har jeg mistet enda en venn..

Dagen idag har gått ut på å se forskjellige sider fra folk. Jeg har skjønt dette at man ikke kan stole på noen andre enn seg selv, og den er grei. Men nå har jeg virkelig vansker for å betro meg til noen også. Gutter lyver, og sånn er det bare. De sier en ting og mener en annen ting. Å som feil det går an å ta av folk.

1 - Jeg og A møttes for første gang idag, begge to har hatt et feil inntrykk av hverandre, så etter å ha vært med hverandre i 7-8 timer så skjønte jeg at så feil kan man ta..

2 - Det viste seg at B løy om alderen sin, for å ikke virke for gammel. 6 år enn det jeg trodde. Det kom som et lite sjokk.

3 - måtte slettes etter ønske fra person m. støtte fra andre.

4 - Det verste er min venn D. Jeg ble så glad i han, og tenkte at dette kunne mulig bli mer. Men ikke nå. han forstod dette. Og det var verdt å vente. Han så på oss som venner. Han ville ha mer akkurat som han hadde meg og det var problemfritt. Alt er en løgn. Nå vil han ikke ha noe som helst med meg å gjøre mer.

Så jeg sitter igjen med spørsmålene: Er det måten å bli lykkelig på? Hvorfor er mennesker så aggressive? Hvem kan man stole på i denne verden? Skal jeg slutte å prøve på vennskap? Lever jeg i helt feil generasjon? Hvorfor er det så mye frem og tilbake med alle under 24?

Jeg har også skjønt det at uansett hvor skyldig eller uskyldig man er i en sak, så blir samme person dømt for driten likevel.

mandag 18. mai 2009

Sufi, et individ med mange mangler

Neimen hei, er det du som er ute og går?


Sufi var godt i gang med hennes årlige feiring av en dag som betyr mindre og mindre desto eldre hun blir. Dagen var omme og kvelden hadde begynt på fullt. Sufi var sliten og lei, men så Rudolf som var enda mer sliten og lei passere henne uten å bemerke hennes tilværelse. Dermed løp Sufi bort til Rudolf og hjalp ham bort til benken hun satt på. ”Du ser fæl ut, Rudolf!” Dette var en beskjed han fikk høre noen ganger i løpet av samtalen. ”Ja, jeg ble slått ned og ranet og lå i koma i 27 timer. Jeg var nær døden mange ganger og politiet og legene vurderte noen par ganger om de skulle slå av maskinen.” Sufi lar det ikke gå inn på seg. ”Jamen da så. Hvorfor skjedde det?” Svaret han kom med virket troverdig, eller så var det bare veldig godt gjennomtenkt av en svært glup fyr med store problemer. ”Noen som så da jeg tok gullkonglene mine i lommen, så kom de bort og slo meg ned og tok de fra meg.” Mer om det ble det ikke sagt. Sufi ville spørre hva som stod igjen som hans verdier i livet etter alle disse 26 årene med sorg, lapskaus og fluesopp. Men hun ville ikke sende slike tanker inn i hodet hans. Han sa selv at nok er nok, han orker ikke mer. Dette fikk Sufi til å tenke såklart og ville granske i hva han la i at han ikke orket mer. ”Jeg vil bare hjem og sove” sa han.

Miriam

Miriam