Sommeren har vært et helvete, likevel.

Hvorfor kan jeg gå gjennom å mye drit og lapskaus uten å bli lei meg? vorfor kan jeg fremdeles gå rundt å smile og ikke ha bekymringer når alt dårlige ting skjer samtidig?

Negative som har skjedd hittil (orker ikke detaljer):
En god venn krasjet/ble påkjørt og har hatt nok med å overleve.
Familien krasjet på vei til Oslo, bilen er ubrukelig/søppel.
Ble grepet av H1N1-virus, nokså omtalt som svineinfluensa, 5 uker av ferien syk atså.
Minner fra en vond dag for 5 år siden dukker stadig opp og dagen blir klarere og klarere.
Blir slengt full i drit av en person som absolutt ikke hadde grunn til det, tror jeg gråt i 3 timer p.g.a. sårhet.
Måtte flytte til Stord p.g.a. skoleplass.
Gikk med skadet kropp, bemerk: hele kroppen, i en uke.
Hadde en ukomfortabel samtale med min kjæreste (som i min mest verdifulle), men den hadde vi vel bare godt av i ettertid.
Hadde en ukomfortabel samtale med min eks-kjære, som vi burde hatt for 8 mnd siden.
Hadde en ukomfortabel samtale med min kjære fordi rykter om mitt privatliv var gått over hyller og skap.

POSITIVE som har skjedd hittil:
Va på Roskilde, hadde det mega kult.
Var i Kristiansand, var mega kult. Fikk til og med badet i sjøen.
Fått meg jobb.
Trengte ikke flytte likevel, kom inn på laksevåg.
Bodd hos Elin i 5 netter og vi fant på mye, som tube i båt.

Negative:
Vil flytte av mange grunner.
Jobben går snart rett vest.
Fikk nevrotisk sammenbrudd + fantasianfal + panikk på en kinarestaurant.

Så nok med syting, men dette har tatt innpå. Jeg har ikke orket å skrive her heller, har ikke hatt en eneste dose med positivitet å skrive om. Men likevel går jeg rundt med mye energi og gode tanker. Hadde det vært meg for et år siden så hadde jeg kalt meg depressiv. Kjenner at jeg er ikke like lykkelig, men like glad i livet. Og dette er selvfølgelig positivt, men føler jeg blir kald og danner en murvegg rundt meg. Jeg er absolutt ikke den varme Miriam som jeg var før. Men, tror det har litt med å gjøre at jeg setter vedig stor pris på de gode stundene jeg har med venner. Se film sammen, stå sammen på topp 20, bite hverandre, sove på samme rom, kjøre i båt sammen. Det er så mye koseligere å sette pris på det enn å lagre irritasjon av alt det vonde. Men likevel er jeg ikke varm. Hm, nytt moment jeg må analysere og tenke over tydeligvis.

Ellers må jeg takke alle som har vært til god støtte, setter pris på det, absolutt :D



"Snart" kommer innlegg om:
Sårhet
Sufi som vil ha fruktsalat
Analyse av kjærlighet-treets grener